Jeg vet ikke helt når jeg ble enn av dem som hører på den samme sangen helt til jeg blir kvalm.
Men jeg er en av dem.
Jeg vet at jeg er en sånn en som spiser sjokolade og etterpå blir sinna fordi man skulle egentlig vært minus 5, kanskje til og med 8 kilogram.
Men jeg er en av dem.
Jeg er en sånn en som det virker som leser mange bøker, men egentlig bare leser noen få, fordi de aller fleste bøker virker litt for tomme.
Jeg liker at jeg kommer så godt overens med foreldrene mine. Ja, jeg er en av dem også.
Jeg er usikker på om jeg noen sinne kommer til å reise utenlands lenger enn en måned, fordi jeg er ensom nok fra før og synes avstanden mellom meg og de jeg er glad i er lang nok. Selv om jeg er her og de der borte. Det ikke er så mange skritt å gå.
Jeg har begynt å like mennesker som har det bra. Før likte jeg nesten bare mennesker som ikke hadde det bra. Eller, jeg søkte nok til mennesker som ikke hadde det så bra fordi jeg ikke hadde det så bra. Men nå har jeg det mye bedre.
Jeg er litt for flink til å bruke hersketeknikker over de personene jeg liker best. Og når du spør meg om hvem jeg kan lene meg på, hvem holder deg oppe, Thea? Ja, da vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Annet enn at jeg klarer meg bra. Stort sett.
Noen ganger, når jeg er lei meg, lurer jeg på om ting hadde blitt bedre om jeg hadde spist kjøtt. For mennesker har tross alt spist kjøtt skikkelig lenge. Men jeg spiser det ikke, og ting blir bedre uansett.
Jeg leser for få bøker. Jeg elsker bøker, så det plager meg litt.
Jeg tror jeg alltid jobber litt ekstra for at folk skal like meg bare fordi jeg, i så lang lang tid, ikke har likt meg selv. Og ganske ofte blir det feil. Men vi har alle vært der, har vi da ikke?
Jeg er en sånn en som liker å lese historie. Lese politikk. Jeg syns det ufarliggjør verden å vite mer om den. For verden er et skummelt sted, selv om jeg man har det bra i den lille virkeligheten som oppstår rundt deg.
Det er så mye jeg liker. Jeg liker å smile til fremmede, jeg liker å spise middag med vennene mine, jeg liker å svømme, jeg liker å le, jeg liker å gå på kino, jeg liker å låne bøker på biblioteket, jeg liker å male, jeg liker å gå turer, jeg liker å hoppe opp og ned på konsert, jeg elsker å danse til de sangene alle de andre tror man ikke kan danse til, jeg liker katter, jeg liker hunder, jeg liker å skrive små hemmelige beskjeder til fremmede og lime dem inn i aviser i kiosken, jeg liker å klippe i stykker flotte magasiner og henge bildene av alle de vakre menneskene på veggen min. Jeg liker havregrøt, laks og te med honning. Masse honning. Som sagt: det er mye jeg liker.
Også er jeg litt (veldig) redd for å ikke være bra nok (til alt). Men det snakker vi ikke om.
Jeg vet ikke helt når jeg ble alt dette, men jeg vet at dette er litt av hva jeg er. Og jeg kommer til å høre på den samme sangen enda litt til, enda tre ganger, helt til jeg sitter igjen med litt mer enn hva jeg hadde fra før og kan lete etter en ny en.
okay i am quiet now | i leave the ashes burning free
melt your whispers meant for me | down to mediocracy
a digitised personality | designed to be when not to be
happy happy happy happy happy