...eller?

Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?

La oss starte ved å rett og slett snakke litt om Bibelen, ”bøkenes bok”.

Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og kan deles i disse fire gruppene: mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Det nye testamentet ble skrevet på gresk og kan deles inn i disse fire gruppene: evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Her møter vi altså den første forskjellen: språket. Det gamle testamentet, også kalt den hebraiske bibel, er hellig skrift for både jødedommen og kristendommen i og med at den i stor grad består av jødiske skrifter fra det første årtusenet f.Kr.
Jødene stiller seg heller skeptiske til det nye testamentet, mens de kristne omfavner det med alle dets evangelier og brev og tar det som en selvfølge at beretningen om Jesus liv, død og oppstandelse er sannheten selv.

Ganske mange velger derfor å se på det gamle testamentet som springbrett for to verdensreligioner, og forskjellen på det gamle og det nye inkluderer og varierer altså i alt fra språk, innhold og rolle i de to aktuelle religionene; jødedom og kristendom.

La oss nå bevege oss til den andre delen av oppgaven: Hvorfor er spørsmålet om Bibelen er Guds ord et trosspørmål og ikke et spørsmål vitenskapen kan svare på?
Først og fremst: jeg er ikke helt på jordet om jeg stiller spørsmål ved om vi i det hele tatt har de nødvendige historiske kildene til å bekrefte om dette er Guds ord? Den aktuelle kilden måtte i så fall være.. a) Gud, eller b) han/henne/de Gud valgte og snakke med. Ingen? Nei, det var det jeg tenkte. Det er derfor ingen fakta, vitenskapelige bevis eller noen form for logisk resonering som kan komme til den komklusjonene at Bibelen er Guds ord. Hva da?

”It’s a question of faith, baby. Not science.” vil mange svare med et smil. Nemlig. Dette blir ganske klart uttrykt i trosbekjennelsen. Det er kanskje en av de tingene jeg syns er vanskeligst med kristendommen. Alt man bare må ”bite over”. Det er ikke alltid plass til refleksjon eller selvstendige tanker: her er det snakk om å godta og føye seg deretter. Det får meg til å lure på om det faktisk er nødvendig å legge intellekt og logisk tankegang tilside for å være kristen. Jeg vet så klart at dette ikke er tilfellet, men det må jo være lov å lure. Særlig når det gjelder debatten om Bibelen er Guds ord. Personlig så er jeg både veldig undrende til hele opplegget, og også litt missunnelig. Mest undrende på hvordan det må være og være så sikker på noe som i mine øyne er så kompleks og finurlig. Misunnelig på den tryggheten og sikkerheten som ser ut til å følge med for mange. I det man aksepterer ”Guds Ord” som det eneste rette må det jo krysse ut en hel del spørsmål. Ikke bare tar man del i et universelt fellesskap av skapninger som deler din overbevisning, men det virker på meg som om man samtidig blir inkludert i en slags trygg sfære som på mange måter kan virke både mer organisert og stabil, en den sfære jeg befinner meg i.

Men med alt dette tatt i betraktging; jeg er ganske fornøyd med min tilværelse full av uløste gåter og flytende spørsmål. Dessuten har jeg funnet ut at det finnes andre måter å ta del i fellesskap som funker helt supert. Keeps life interesting. Men for all del; deg om ditt og meg om mitt. Og Gud og hva han må mene? Je sais pas, amiga!

Fordi jeg syns dette var litt vanskelig, men mest fordi jeg liker å smile: masse verdenshistorie kjemperaskt, morsomme gutter med herlig hår og litt Gud og Jesus inniblandt:

Om dimensjoner og diverse

Med utgangspunkt i teorien til Ninian Smart om de religiøse dimensjonene skal jeg finne frem forstørrelsesglasset mitt og snuse litt på Buddhisme og Islam.

Den rituelle dimensjonen

Dette har først og fremst med ulike handlinger som de troende utfører knyttet til sin religion; riter.

I Islam står bønnene ut som et klart eksempel. Salah, som de kalles, skal bes fem ganger i løper at ett døgn. De fem periodene varier i lengde og bestemmes av solas posisjon på himmelen. Morgenbønnen bes før soloppgang, middagsbønnen når sola har passert sitt høyeste punkt på himmelen, ettermiddagsbønnen når den nærmer seg horisonten, kveldsbønnen rett etter solnedgang og nattbønnen når som hels mellom solnedgang og soloppgang. En annen rite vi finner i islam er velferdsbidraget (den tredje øye, også kalt zakah) som plikter muslimene til å gi 1/40 av sin inntekt til de som ikke har nok til å leve av. En annen er pilegrimsreisen. Om helse og økonomi tillater det bør hver muslim gjennomføre en pilegrimsreise til Mekka. Den finner sted i årets siste måned og innebærer mange ritualer og en stor offerfest i Mina (les: by utenfor Mekka.)

For buddhistene handler det også om bønn, men det er ikke samme sett med regler. Meditasjon har også mye og si, for ikke å glemme ofring.


Opplevelsesdimensjonen

I Islam er det naturlig å trekke frem Sufismen. De tror på en personlig kontakt med gud gjennom musikk, dans, sang og meditasjon.

Buddhistene er noe mer stillesittene, bokstavelig talt – her dreier det seg først og fremst om å meditere (både i håp om å oppnå nirvana og større innsikt om verden og seg selv), dessuten driver også mange buddhister med yoga.

Den materielle og estetiske dimensjonen

Her er det naturlig å trekke frem religiøse bygninger av spesiell betydning. For muslimene står Kaban, en stor ”steinblokk” i sentrum Mekka og Islams helligste bygning sentralt.



Den eldste typen Buddhistisk byggverk er Stupaen. Bygd for å oppbevare relikvier og konstruert som datidens gravhauger. I buddhismen finner vi også mange flotte templer og klostre. Templene er bygd for å romme en eller flere Buddha-figurer som de besøkende kan sitte å og meditere foran. Templene er preget av mange buddhistiske symboler, blomster og røykelse. Klostrene inneholder et tempel, samtidig som de er funksjonelle i og med at de også består av de rommene som munkene trenger når de skal sove, spise, studere eller arbeide.


Fortellingsdimensjonen

Buddhistenes hellige skrifter er et resultat av at det, rett etters Buddhas død, samlet seg rundt 500 munker for å gå gjennom alt det de hadde lært av Buddha for å forsikre seg om at ingenting skulle glemmes, og ikke minst at det var enighet om hva de hadde lært. Resultatet ble Tripikata (”De tre kurvene”), som består av tre samlinger med tekster som alle tar for seg forskjellig ”temaer”. Den første kurven handler om disiplin, den andre inneholder forskjellige taler og samtaler fra Buddha, og den siste består av lengre tekster om filosofiske og psykologiske emner. (Sistnevnte har undertegnede tenkt å begi seg utpå i sommer!)

I Islam er det Koranen og Hadith som gjelder. Sammen utgjør de de viktigste skriftene i Isalm. Begge eformidling av profeten Mohammeds budsap.

Læredimensjonen


For omtrent 2500 år siden presenterte Buddha ideen om de fire edle sannheten som kan regnes som den viktisgste delen av buddhismens læredimensjon. De er et resultat av Buddhas analyser av virkeligheten (ja, jeg vet!) – og de ble gjort på grunnlag av selcinnsikt og selvstendig tenkning – de hadde med andre ord ikke noe med eventuelle åpenbaringer fra guder og slikt å gjøre. Veldig forenklet handler jo mye i Buddhismen om nettopp å ”tenke sjæl”. Uansett; Buddhas lære er universell (dvs. Den gjelder for alle mennesker) og er i bunn og grunn en analyse av det Buddha mener er den virkeligheten vi alle befinner oss i. Mer nøykatig er det snak om:
- sannheten om utilfredsheten - sannheten om utilfredshetens opphave - sannheten om utilfredshetens opphør - sannheten om den åttedelte veien

Med andre ord:
Tilværelsen er til en viss grad vanskelig, og konstant lykke er ikke mulig – dette først og fremst på grunn av begjær. Men, frykt ikke! Det går an å gjøre noe med dette. ... Buddha vet til og med hvordan det går for seg. Og jammen har han ikke en resept til deg også; den åttedelte veien. Snedig indeed. Google det eller ta deg en tur på biblioteket om du syns det høres spennende ut. Det er verdt det!


Sentralt i læringsdimensjonen i Islam står de syv trosartiklene:
1. Troen på Allahs enhet 2. Troen på Allahs engler 3. Troen på Allahs bøker 4. Troen på Allahs profeter 5. Troen på dommens dag 6. Troen på forutbestemmelse 7. Troen på livet etter døden
Samtidig spiller også Koranen og Hadith en svært viktig rolle.


Den etiske dimensjonen

Den etiske dimensjonen handler om verdivalg, prioriteringer og moral knyttet til religion som påvirker menneskers livsførsel og ikke mist samfunnet. Fra hva som er viktig i livet til bestemmelser angående lover og regler.

Buddhister som ønsker å ordineres til munker eller nonner må avgi de ti løftene; å ikke ta liv, å ikke ta det som ikke blir gitt, å avstå fra forbudt seksuell aktivitet, å avstå fra urett tae, å avstå fra berusende tale, å avstå fra fast føde etter kl. 12, å avstå fra musikk, dans, skuespill og annen underholdning, å avstå fra parfymer og smykker, å avstå fra å sove i høye og myke senger, å avstå fra kontakt med penger og andre verdisaker.

I Islam faller det naturlig å nevne Hadith igen. Det har seg nemlig slik at et par hundre år etter Muhammeds død ble det foreslåt av at profetens liv og lre skulle bli idealet for alle muslimer – og ikke minst for den islamske statens lovgivning. Samlingen fikk tilsutt navnet Hadith, som kan oversettes til ”fortelling”. Den er organisert i emner og hver fortelling har to ledd. Det ene leddet forteller hvilke personer som har formidlet teksten fra Muhammeds tid og frem til samleren. Det andre leddet er selve fortellingen.

Det er ikke til å putte under en stol at Islam er en ganske så kontroversiell og omdiskutert religion – og mange av de mest aktuelle aspektene når det kommer til dette er knyttet til den etiske dimensjon. Tenk bare på kjønnsdelingen i det islamske samfunnet, tradisjonene rundt ekteskap, strafferett hijab, burka og homofili. Ta for eksempel kjønnsdelingen: denne begrunnes ofte med en henvisning til en fortelling om at Muhammed hengte opp et forheng mellom mennenes og kvinnenes del av rommet i forbindelse med et bryllup. Dette er bare et av mange eksepler.


Den sosiale dimensjonen

Livet som buddhistisk munk, nonne eller novise er noe av det som faller inn under den sosiale dimensjonen i Buddhismen. Det er snakk om mennesker som søker sammen i fellesskap – det er kanskje noe av det mest tiltrekkende ved religion generelt. Å ha noe å dele. Å være en del av noe som er større enn deg selv. Å fylle eget liv med mål og mening. Det samme gjelder for så vidt for muslimer. Det kan også dreie seg om alt fra bønnene, høytider som ramadan og feiring av profetens bursdag.

Det å dra i moskeen, eller ta del i en pilegrimsreise er en av de virkelig store høydepunktene sosialt sett når det er snakk om Islam. Og vi må heller ikke glemme alle tradisjonene knyttet til fasten.

Vi avslutter med en liten konklusjon:

Buddhisme og Islam er absolutt to av de mest innholdsrike og komplekse religionene, men etter å ha tatt de i næremere øyesyn er de kanskje ikke så forskjellige som vi tror? Neida, de er natt og dag på mange måter, men det som aldri slutter å fascinere meg er hvordan de tilsynelatende alle sammen bygger på det samme intense førsøket på å gi mening til alt og ingenting. For ikke å snakke om hvordan de fungerer som et strukturskapende element i livene våres. Rammer å leve i. Mening med det hele. I bunn og grunn tror jeg både Islam og Buddhisme er fine religioner, men det er som det mest; alt med måte - elller? Kanskje religion er den ene tingen dette ikke funker med? Alt eller ingenting? Hva tror du?

Retninger innen Islam: Sunni, Sjia og Sufisme

Som i de fleste andre religioner springer det ulike grener ut fra treet som heter Islam. De drikker av samme vann med de samme røttene; de lever under samme himmelen og deler samme fundamentale overbevisning om at Allah er allmaktig og Mohammed er hans profet. Allikevel kan det være ganske så spennende å studere selve greinene nærmere og det er akkurat det vi skal se på nå.

Først og fremst kan det være greit å ha litt bakgrunnskunnskaper om nettopp hvorfor og hvordan Islam har ulike grener, eller retninger om du vil. La oss derfor stikke nesa ned i historieboka litt før vi går videre:I år 632 døde profeten Mohammed uten å etterlate seg noen etterfølger. Splittelsen mellom Sunni og Sjia muslimene bygger på problematikken som fulgte. Det oppstod stor uenighet angående hvem som skulle ta over ”jobben”. Hvem som skulle få bære den prestisjetunge tittelen ”Mohammads etterfølger”. Sunnimuslimene brukte hode og kom frem til at personen som var best egnet burde få sin sjanse – og i deres øyne var dette en av profetens nære følgesvenner, Abu Bakr. Sjiamuslimene på sin side var hakket mer opptatt av kjerneverdier som familie og tradisjoner, de mente rett og slett at blod var tykkere enn vann, og mente at noe annet enn at en som delte blodsbånd med profeten skulle ta over var uhørt. De satt sin lit til Ali, profetens fetter som også, snedig nok, hadde giftet seg med profetens datter Fatima.

Som du kanskje skjønner var det nokså vanskelig å komme til noe form for kompromiss – resultatet ble at de gikk hver sin vei og to nye greiner sprang ut fra stammen på det islamske tre.

Der. Nå er vi klare for mer. Jeg foreslår at vi starter med den største; den kraftigste grenene med de frodige bladene; Sunnimuslimenes tilholdssted. Rett etter Mohammeds død samlet mange av de som sto profeten nærmest og utnevnte Abu Bakr til khalifa (kalif), som betyr noe slikt som ”stedfortreder”. De var med andre ord først ute.I dag tilhører, ganske imponerende, hele 85 % av alle muslimer i verden til denne retningen. Om du ser nøye etter vil du ikke se nye greiner springe ut fra denne igjen. Dette henger sammen med at den lære ash-Shafi på 800-tallet utarbeidet et fiffig forslag som gikk ut på å forme og utarbeide islams lære og regler fra fire konstante kilder: Koranen, Muhammeds sunna, enighet og analogi. La meg utdype: Koranen er evig og uskapt. Mohammeds sedvane er bindende og representerer hva profeten hadde sagt og gjort. Enighet blant de lærde = garanti for Allahs vilje (Stilig, eller hva? Om alle er enige er det et tegn fra Gud om at han er enig!). Analogi: altså, når det oppsto nye problemstillinger ble man oppfordret til å prøve å løse dem i analogi med etablert lære. Kan sammenlignes med å søke hjelp i bøker som kloke folk har skrevet. - makes perfect sense, ikke sant?

Litt ekstra kunnskap er aldri å forakte, så er du interessert kan jeg legge til at det innenfor sunnittisk islam utviklet seg fire lovskoler (skoleretninger); Hanafiskolen, Malikiskolen, Shafiskolen og Hanbaliskolen, som alle arbeider ut i fra de fire kildene som basis for den islamske loven, sharia.

Så! Da er det Sjiamuslimene tur til å stå i sentrum. De er kanskje få, men de er på ingen måte ikke viktige. Originale var de også. Kalif ble for eksempel til imam, som betyr leder. Og det var Ali, Hasan og Husain som ble regnet som de tre første imamene. Men innenfor sjiamuslimene viste det seg å være vanskelig å bli enige om hvem som var den rettmessige imamen. Tradisjonen tro skulle den neste imamen velges av din forgjenger, men det å få helt klart med seg akkurat hva forgjengeren mente var ikke helt lett. Hovedretningen heter uansett tolver-retningen, i sammenheng med at det til sammen sto frem tolv imamer. En annen retning er sjuer-retningen – dette i forbindelse med spekulasjon rundt hvem den sjuende imamen var.

Et annet ord for den islamske mystikken er Sufisme. Dette er en gren man absolutt ikke skal kimse av. Den oppstod som en reaksjon mot alt fokuset på å formulere den rette læren og de rette lærebestemmelsene. Sufismen bygger sterkt på opplevelsesdimensjonen og legger til grunne at det er mulig å oppnå kontakt med Allah gjennom for eksempel meditasjon, sang, musikk og dans. Når det er snakk om meditasjon så mediterer de gjerne over ette eller flere av Allahs 99 navn for å oppnå kontakt. Sufiene er overbeviste at religionen først og fremst handler om menneskets indre forhold til Gud – noe som står i gangske kvass kontrast med den generelle stemningen i Islam som bygger på underkastelse ovenfor Gud. Det er derfor ikke vanskelig å fatte at Sufiene har opplevd en del kritikk, blant annet var det vanlig at de tidligste Sufiene ble anklaget for blasfemi. Men verden går fremover og er sufisme nokså akseptert. Sufismen har etter hvert utviklet seg til å bli en slags massebevegelse knyttet til stor sufimestre som er omringet av disipler og/eller lærlinger. Mange sultne på kunnskap og velsignelse. Jeg personlig må virkelig innrømme at jeg syns sufismen appellerer mer enn både sjia og sunni-islam til sammen. Du får ta del i noe mystisk og spennende – og samtidig oppleve kontakt med Allah… hvem sier vel nei takk til det!


Tilslutt: Litt sufi-sang!