Inn kommer en ny type alvor.

I den gryende begynnelsen av 1900 tallet skapte Darwin og hans "Artenes opprinnelse" dype skjelv i troen til mennesker verden over. Et skjelv som vi den dag i dag opplever ettervirkningene av. Vi lever i en verden der religion har blitt en livsstil, kanskje til og med en vare. For mange hvertfall. Globalisering har gjort verden mindre og også avstanden mellom mange av våre store religioner har krypmet. Allikevell er det en kjent sak at folk ikke er så religisøse som de var før. Jeg vil passe meg for åpenbar generalisering, slikt er farlig. Men jeg tørr å påstå at folk flest, særlig her i vesten, ikke bryr seg fullt som Gud og Jesus, himmel og helvete som di gjorde før i tiden. Noe har skjedd. Verden har forandret seg, hodene våre har følgt med. Vi er et produkt av vår egen tid og det moderne samfunn. Og å kalle det moderne samfunnet et religiøst samfunn er nok litt i overkant. Nei, nå er det helt andre ting som er hellig. Helt andre ting å tro på. Vi mennesker har aldri hatt flere muligheter og alternativer. Det kan være snakk om alt fra livssmåter, filosofier til aktiviteter å fylle livene våre med. Alikevell ser vi aldri ut til å bli mette. Kan det være det er religiøsitet vi mangler? Er alt vi trenger litt tro?

I julen leste jeg en artikkel om hvordan gotisk litteratur er på full fart inn i bokhyllene, tankene og livene våre igjen. Om hvordan vi, etter en lang periode med realisme og hjertesorg i ulik form, nå vender tilbake til det romantisk, det overnaturlig. Vi søker til det nære - til det kjente - til naturen. Til det som er ekte. Vi leser om vampyrer og fenomener og leter etter svar på spørsmål som kunne slukt hele universet hadde de fått lov. Vi omfaner eksistensialismen og uvitheten. Fantasy har gått fra å være en undergrunnsjanger til allemannseie. Vi gir oss henn til noe større, viktigere, uforklarlig. "Vi har nok en gang innsett at vi er skjøre og forgjengelige" sto det (fritt gjenndiktet etter egen hukkomelse) i nevnte artikkel - og her tror jeg vi er inne på noe. Samtidig som verden blir mindre og avstandene kortere, eskalerer frykten og usikkerheten over fremtiden og meningen med det hele.

Så tenk da om Darwin ikke hadde satt igang det lille jordskjelvet sitt - hadde vi da hatt det enklere? Om ingen hadde lurt om det faktisk er reelt med en Gud som skaper verden på 6 dager og hviler på søndag? Det er et tankeeksperiment så omfattende at man kan bli svimmel. Så istedenfor å fokusere på hva som kunne ha vært og ikke har jeg bestemt meg for heller å rette oppmerksomheten min mot det som faktisk er.

Så vi leser Harry Potter og blir like lei oss hver gang noen minner oss på at vi ikke ble rekrutert til Galtvort. Vi leser Ringenes Herre og pugger alvisk. Helt nytt er en hel generasjon med tenåringer som blir smågale av ukontrollerte hormoner over "vegetarianer" vampyrer. Filmindustrien melder om at flere stor prosjekter som omhandler mytologi. Fantasy bøker er ikke lenger for særinger. De er for alle. Men si meg, er alt dette egentlig bare et skjalkesjul?

For om jordskjelvet ikke skyldes Darwin så hadde en annen stein utløst et snøskred. Inn kommer unansett en ny type alvor. I bunn og grunn handler det kanskje om det behovet vi mennesker har tatovert dypt inne på hjerterota; behovet etter å finne mening med vår egen eksistens. Å finne noe å holde fast ved. Noe som gjør livet interessant. Spennende. For ikke å glemme underholdene!

På en måte er vi heldige: mulighetene har aldri vært flere. Det som gir mening for meg gir ikke nødvendigvis deg noe som helst. Det er akkurat det vi idag har rom for. Og ja; jeg tror vi mennesker trenger noe å tro på. Men om vi tror på kjærligheten, magi eller guder får være opp til hver og en av oss. For verden viser seg ikke alltid fra sin beste siden. Virkeligheten gjør vondt fra tid til annen. Og Harry Potter er kanskje ikke den dummeste form for smertestillende.

Bildetolkning

Bebudelsen av Oleg Karavits

”Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne:

«Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids tron

e. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.»
Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn.
Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. ”

Lukas-evangeliet

Dette maleriet hører hjemme i kristendommen og fremstiller Marias bebudelse. Det er laget av den nederlandske kunstneren Oleg Karuvits, på et (etter hva jeg vet) ukjent tidspunkt.

Det er et ikonografisk maleri, altså; her forteller kunstneren oss en historie med bilder. (Ikonografi = ”å skrive med bilder). Så; hva er det vi ser? Jo, maleriet inneholder to personer. En hvitkledd skapning med blondt, skinnende hår og dusrosa vingler. Mellom hans venstre tommel og ringefiner springer det opp en hvit vakker blomst som ser ut til å sveve. På motsatt side ser vi en kvinne kledd i rødt som holder en hånd åpen og en på en stor bok. Gjennom vinduene ser vi månen og stjernene, og mellom en hvit due svever i den midterste ”ringen” mellom de to skikkelsen.

Fargene som er brukt er friske og duse samtidig. De gir et inntrykk av at det er noe positivt på gang; noe flott og ganske så spektakulært.

Med litt religionskunnskaper, eller bibelkunnskaper mer nøyaktig i bakhodet kan vi konkludere med at bildet forestiller hendelsen i Lukas-evangeliet der erkeengelen Gabriel kommer med bud til Maria, en jomfru fra Nasarat, om at hun skal føde herrens barn. Ikke overraskende kanskje, bibelen er nemlig den største kilden for inspirasjon i kristen kunst. Og det vi har med å gjøre her er rett og slett en illustrasjon på da Maria blir fortalt at hun, hvor usannsynelig det kan høres, skal bli mor til Guds sønn. En hendelse som skal gå inn i historien som en av verdens mest omtalte obskurditeter; jomfrufødsel.
Den hvitkledde fremstiller engelen Gabriel og den kappekledde kvinnen i rødt er Maria. Den hvite duen kan det godt tenkes er den hellige ånd. Den hellige ånd er nemlig vanlig å fremstille i form av lys, ild eller nettopp en due. I dette bildet er både lys og due - så den hellige ånd er godt representert. Duer er også et universalt symbol for fred og frihet noe som for mange kan sees i sammenheng med kristendommen.

Det er flere symboler å ta fatt på, men disse blir det litt mer opp til hver og en å "tolke". Min idee er at blomsten kan representere "frøet" som er plantet i Maria som skal blomstre og gro. Boken Maria holder hånd på er det kanskje naturlig å tenke er Bibelen, som igjen kan være et symbol på Guds tilstedeværelse i situasjonene.

Selve komposisjonen i bildet syns jeg er vakker. Legg merke til kontrastene i fargen på Maria og englens side av maleriet. Rundt Maria er det mørkere; både klærne hun har på seg og nattehimmelen utenfor. Veggen på Marias side er rød, mens over på Gabriels side er alt ganske annerledes. Her er himmelen lysere, stjernene klarer og bakgrunnen malt i en lysende optimistisk gul. Det setter virkelig strek under stemningen og budskapet.

Budskapet blir på mange måter avslørt allerede i tittelen. Når kunstneren velger å gi maleriet navnet "Bebudelsen" er det ikke så mye som blir overgitt til fantasi eller orginale tolkninger. Det er helt klart et religiøst budskap som forteller oss om en spesifik hendelse fra Bibelen. Det gjenspeiler ganske åpenbart teksten fra Lukas evangeliet som er sitert øverst. Symbolene er lette å legge merke til og ganske åpenbare. Men det jeg syns er viktig å understreke er det estetiske ved bildet. Fargene er nydelige og kontrastene duse, men spennende. Rett og slett en vakker beskrivelse gjort med pensler og pasteller istedenfor penn og bokstaver av en av de mest omtalte passasjene i den kristne litteraturen.