Med utgangspunkt i teorien til Ninian Smart om de religiøse dimensjonene skal jeg finne frem forstørrelsesglasset mitt og snuse litt på Buddhisme og Islam.
Den rituelle dimensjonen
Dette har først og fremst med ulike handlinger som de troende utfører knyttet til sin religion; riter.
I Islam står bønnene ut som et klart eksempel. Salah, som de kalles, skal bes fem ganger i løper at ett døgn. De fem periodene varier i lengde og bestemmes av solas posisjon på himmelen. Morgenbønnen bes før soloppgang, middagsbønnen når sola har passert sitt høyeste punkt på himmelen, ettermiddagsbønnen når den nærmer seg horisonten, kveldsbønnen rett etter solnedgang og nattbønnen når som hels mellom solnedgang og soloppgang. En annen rite vi finner i islam er velferdsbidraget (den tredje øye, også kalt zakah) som plikter muslimene til å gi 1/40 av sin inntekt til de som ikke har nok til å leve av. En annen er pilegrimsreisen. Om helse og økonomi tillater det bør hver muslim gjennomføre en pilegrimsreise til Mekka. Den finner sted i årets siste måned og innebærer mange ritualer og en stor offerfest i Mina (les: by utenfor Mekka.)
For buddhistene handler det også om bønn, men det er ikke samme sett med regler. Meditasjon har også mye og si, for ikke å glemme ofring.
Opplevelsesdimensjonen
I Islam er det naturlig å trekke frem Sufismen. De tror på en personlig kontakt med gud gjennom musikk, dans, sang og meditasjon.
Buddhistene er noe mer stillesittene, bokstavelig talt – her dreier det seg først og fremst om å meditere (både i håp om å oppnå nirvana og større innsikt om verden og seg selv), dessuten driver også mange buddhister med yoga.
Den materielle og estetiske dimensjonen
Her er det naturlig å trekke frem religiøse bygninger av spesiell betydning. For muslimene står Kaban, en stor ”steinblokk” i sentrum Mekka og Islams helligste bygning sentralt.
Den eldste typen Buddhistisk byggverk er Stupaen. Bygd for å oppbevare relikvier og konstruert som datidens gravhauger. I buddhismen finner vi også mange flotte templer og klostre. Templene er bygd for å romme en eller flere Buddha-figurer som de besøkende kan sitte å og meditere foran. Templene er preget av mange buddhistiske symboler, blomster og røykelse. Klostrene inneholder et tempel, samtidig som de er funksjonelle i og med at de også består av de rommene som munkene trenger når de skal sove, spise, studere eller arbeide.
Fortellingsdimensjonen
Buddhistenes hellige skrifter er et resultat av at det, rett etters Buddhas død, samlet seg rundt 500 munker for å gå gjennom alt det de hadde lært av Buddha for å forsikre seg om at ingenting skulle glemmes, og ikke minst at det var enighet om hva de hadde lært. Resultatet ble Tripikata (”De tre kurvene”), som består av tre samlinger med tekster som alle tar for seg forskjellig ”temaer”. Den første kurven handler om disiplin, den andre inneholder forskjellige taler og samtaler fra Buddha, og den siste består av lengre tekster om filosofiske og psykologiske emner. (Sistnevnte har undertegnede tenkt å begi seg utpå i sommer!)
I Islam er det Koranen og Hadith som gjelder. Sammen utgjør de de viktigste skriftene i Isalm. Begge eformidling av profeten Mohammeds budsap.
Læredimensjonen
For omtrent 2500 år siden presenterte Buddha ideen om de fire edle sannheten som kan regnes som den viktisgste delen av buddhismens læredimensjon. De er et resultat av Buddhas analyser av virkeligheten (ja, jeg vet!) – og de ble gjort på grunnlag av selcinnsikt og selvstendig tenkning – de hadde med andre ord ikke noe med eventuelle åpenbaringer fra guder og slikt å gjøre. Veldig forenklet handler jo mye i Buddhismen om nettopp å ”tenke sjæl”. Uansett; Buddhas lære er universell (dvs. Den gjelder for alle mennesker) og er i bunn og grunn en analyse av det Buddha mener er den virkeligheten vi alle befinner oss i. Mer nøykatig er det snak om:
- sannheten om utilfredsheten - sannheten om utilfredshetens opphave - sannheten om utilfredshetens opphør - sannheten om den åttedelte veien
Med andre ord:
Tilværelsen er til en viss grad vanskelig, og konstant lykke er ikke mulig – dette først og fremst på grunn av begjær. Men, frykt ikke! Det går an å gjøre noe med dette. ... Buddha vet til og med hvordan det går for seg. Og jammen har han ikke en resept til deg også; den åttedelte veien. Snedig indeed. Google det eller ta deg en tur på biblioteket om du syns det høres spennende ut. Det er verdt det!
Sentralt i læringsdimensjonen i Islam står de syv trosartiklene:
1. Troen på Allahs enhet 2. Troen på Allahs engler 3. Troen på Allahs bøker 4. Troen på Allahs profeter 5. Troen på dommens dag 6. Troen på forutbestemmelse 7. Troen på livet etter døden
Samtidig spiller også Koranen og Hadith en svært viktig rolle.
Den etiske dimensjonen
Den etiske dimensjonen handler om verdivalg, prioriteringer og moral knyttet til religion som påvirker menneskers livsførsel og ikke mist samfunnet. Fra hva som er viktig i livet til bestemmelser angående lover og regler.
Buddhister som ønsker å ordineres til munker eller nonner må avgi de ti løftene; å ikke ta liv, å ikke ta det som ikke blir gitt, å avstå fra forbudt seksuell aktivitet, å avstå fra urett tae, å avstå fra berusende tale, å avstå fra fast føde etter kl. 12, å avstå fra musikk, dans, skuespill og annen underholdning, å avstå fra parfymer og smykker, å avstå fra å sove i høye og myke senger, å avstå fra kontakt med penger og andre verdisaker.
I Islam faller det naturlig å nevne Hadith igen. Det har seg nemlig slik at et par hundre år etter Muhammeds død ble det foreslåt av at profetens liv og lre skulle bli idealet for alle muslimer – og ikke minst for den islamske statens lovgivning. Samlingen fikk tilsutt navnet Hadith, som kan oversettes til ”fortelling”. Den er organisert i emner og hver fortelling har to ledd. Det ene leddet forteller hvilke personer som har formidlet teksten fra Muhammeds tid og frem til samleren. Det andre leddet er selve fortellingen.
Det er ikke til å putte under en stol at Islam er en ganske så kontroversiell og omdiskutert religion – og mange av de mest aktuelle aspektene når det kommer til dette er knyttet til den etiske dimensjon. Tenk bare på kjønnsdelingen i det islamske samfunnet, tradisjonene rundt ekteskap, strafferett hijab, burka og homofili. Ta for eksempel kjønnsdelingen: denne begrunnes ofte med en henvisning til en fortelling om at Muhammed hengte opp et forheng mellom mennenes og kvinnenes del av rommet i forbindelse med et bryllup. Dette er bare et av mange eksepler.
Den sosiale dimensjonen
Livet som buddhistisk munk, nonne eller novise er noe av det som faller inn under den sosiale dimensjonen i Buddhismen. Det er snakk om mennesker som søker sammen i fellesskap – det er kanskje noe av det mest tiltrekkende ved religion generelt. Å ha noe å dele. Å være en del av noe som er større enn deg selv. Å fylle eget liv med mål og mening. Det samme gjelder for så vidt for muslimer. Det kan også dreie seg om alt fra bønnene, høytider som ramadan og feiring av profetens bursdag.
Det å dra i moskeen, eller ta del i en pilegrimsreise er en av de virkelig store høydepunktene sosialt sett når det er snakk om Islam. Og vi må heller ikke glemme alle tradisjonene knyttet til fasten.
Vi avslutter med en liten konklusjon:
Buddhisme og Islam er absolutt to av de mest innholdsrike og komplekse religionene, men etter å ha tatt de i næremere øyesyn er de kanskje ikke så forskjellige som vi tror? Neida, de er natt og dag på mange måter, men det som aldri slutter å fascinere meg er hvordan de tilsynelatende alle sammen bygger på det samme intense førsøket på å gi mening til alt og ingenting. For ikke å snakke om hvordan de fungerer som et strukturskapende element i livene våres. Rammer å leve i. Mening med det hele. I bunn og grunn tror jeg både Islam og Buddhisme er fine religioner, men det er som det mest; alt med måte - elller? Kanskje religion er den ene tingen dette ikke funker med? Alt eller ingenting? Hva tror du?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar