...eller?
Forklar forskjellen på det gamle og det nye testamentet. Videre diskuter følgende påstand: Kirken hevder at Bibelen er Guds ord. Hvorfor er dette et trosspørsmål og ikke spørsmål vitenskapen kan svare på?
La oss starte ved å rett og slett snakke litt om Bibelen, ”bøkenes bok”.
Det gamle testamentet ble skrevet på hebraisk og kan deles i disse fire gruppene: mosebøkene, de historiske bøkene, profetbøkene og de poetiske bøkene. Det nye testamentet ble skrevet på gresk og kan deles inn i disse fire gruppene: evangelieskriftene, Apostlenes gjerninger, brevene og Johannes’ åpenbaring. Her møter vi altså den første forskjellen: språket. Det gamle testamentet, også kalt den hebraiske bibel, er hellig skrift for både jødedommen og kristendommen i og med at den i stor grad består av jødiske skrifter fra det første årtusenet f.Kr.
Jødene stiller seg heller skeptiske til det nye testamentet, mens de kristne omfavner det med alle dets evangelier og brev og tar det som en selvfølge at beretningen om Jesus liv, død og oppstandelse er sannheten selv.
Ganske mange velger derfor å se på det gamle testamentet som springbrett for to verdensreligioner, og forskjellen på det gamle og det nye inkluderer og varierer altså i alt fra språk, innhold og rolle i de to aktuelle religionene; jødedom og kristendom.
La oss nå bevege oss til den andre delen av oppgaven: Hvorfor er spørsmålet om Bibelen er Guds ord et trosspørmål og ikke et spørsmål vitenskapen kan svare på?
Først og fremst: jeg er ikke helt på jordet om jeg stiller spørsmål ved om vi i det hele tatt har de nødvendige historiske kildene til å bekrefte om dette er Guds ord? Den aktuelle kilden måtte i så fall være.. a) Gud, eller b) han/henne/de Gud valgte og snakke med. Ingen? Nei, det var det jeg tenkte. Det er derfor ingen fakta, vitenskapelige bevis eller noen form for logisk resonering som kan komme til den komklusjonene at Bibelen er Guds ord. Hva da?
”It’s a question of faith, baby. Not science.” vil mange svare med et smil. Nemlig. Dette blir ganske klart uttrykt i trosbekjennelsen. Det er kanskje en av de tingene jeg syns er vanskeligst med kristendommen. Alt man bare må ”bite over”. Det er ikke alltid plass til refleksjon eller selvstendige tanker: her er det snakk om å godta og føye seg deretter. Det får meg til å lure på om det faktisk er nødvendig å legge intellekt og logisk tankegang tilside for å være kristen. Jeg vet så klart at dette ikke er tilfellet, men det må jo være lov å lure. Særlig når det gjelder debatten om Bibelen er Guds ord. Personlig så er jeg både veldig undrende til hele opplegget, og også litt missunnelig. Mest undrende på hvordan det må være og være så sikker på noe som i mine øyne er så kompleks og finurlig. Misunnelig på den tryggheten og sikkerheten som ser ut til å følge med for mange. I det man aksepterer ”Guds Ord” som det eneste rette må det jo krysse ut en hel del spørsmål. Ikke bare tar man del i et universelt fellesskap av skapninger som deler din overbevisning, men det virker på meg som om man samtidig blir inkludert i en slags trygg sfære som på mange måter kan virke både mer organisert og stabil, en den sfære jeg befinner meg i.
Men med alt dette tatt i betraktging; jeg er ganske fornøyd med min tilværelse full av uløste gåter og flytende spørsmål. Dessuten har jeg funnet ut at det finnes andre måter å ta del i fellesskap som funker helt supert. Keeps life interesting. Men for all del; deg om ditt og meg om mitt. Og Gud og hva han må mene? Je sais pas, amiga!
Fordi jeg syns dette var litt vanskelig, men mest fordi jeg liker å smile: masse verdenshistorie kjemperaskt, morsomme gutter med herlig hår og litt Gud og Jesus inniblandt:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar