Dagens lille etiske dilemma:

A B O R T ?

Du gror inni meg. Du gjør meg større. Magen min blir rund, litt under navlen, det er du. Om vi mister hverandre – om det lille vesenet ditt slutter å ekspandere – dør jeg og litt da? Slik som at om du dør så dør jeg og; eller vertfall litt av meg. Er vi uløselig sammenknyttet i hukommelsen min? Kan jeg eksistere videre alene? Fly solo etter dette? Eller er jeg for tung. For skadet. Er arret du laget på innsiden av huden min for irritert? Vil jeg ikke gro om jeg ikke lar deg gro?

Dette er en problemstilling som jeg syns er enormt viktig nettopp fordi det er en situasjon som de fleste/jenter eller kvinner en eller annen gang i livet sitt har streifet innom. Hva om jeg blir gravid; vil jeg beholde barnet? Hvorfor? Hvorfor ikke? Selv for fjernt det måtte føles så er dette faktisk noe som kan ligge nærmere enn man tror derfor vil jeg nå gå litt inn på de ulike siden ved spørsmålet rundt abort og drøfte det ut i fra bade plikt-, konsekvens-, og holdningsetiske synspunkt.

Det er både en teknisk sitasjon der vi har et "problem" som kan løses, men også et juridisk. I Norge sier loven ja til selvbestemt abort helt til fjortende uke, mens i mange stater i USA er det rett og slett ulovelig.
Det mest aktuelle er derimot de psykologiske aspektene ved sitasjonen.
Når vi står ovenfor en jente som er i strid om hun skal gjennomføre en abort eller ikke bør man først og fremst fokusere på hva som kan hjelpe henne. Men det er også her abortsaken er kompleks; noen vil nemlig også hevde at det dreier seg om enda et individ, med samme menneskeverd; det ufødte barnet.

Konsekvensetikk
Her legges det til grunne at valget du tar – tar du på bakgrunn av konsekvensene de ulike valgmulighetene gir deg. Om du er en universell konsekvensialist så tar du dessuten hensyn til alle som berøres av valget.

Angående abortspørsmålet så må du ta for deg de ulike konsekvensene en abort, eller eventuellt et barn, vil få for ditt liv - men også det ufødte barnet.
Hvordan liv kan jeg tilby et eventuellt barn? Har jeg en stabil nok økonomi?
På den andre siden; kan jeg leve med meg selv i vissheten om at jeg fullfører aborten? Er jeg sterk nok? Trygg nok på valget mitt? H
Barnefaren er ofte også involvert; men i bunn og grunn blir vurderingen blir overlatt til deg: det er du som må ta standpunkt til hvilke konsekvenser som er passer seg best i livet ditt. Det er kanskje denne form for etikk som er mest aktuell når vi snakker om abortspørsmålet.

Pliktetikk
I pliktetikken er det selve handlingen som er viktigst. Du tar utgangspunkt i ulike prinsipper og moralske regler for å finne ut om handlingen, i dette tilfellet; abort, er rett eller galt (Grav i tanketanken og repeter Kants "kategoriske imperativ"). Her er det kanskje mange av de religiøse anti-abort menneskene finner sine argumenter. Men hva som gjør nettopp pliktetikk så kontroversiell er at rett og slett ikke passer i alle situasjoner.

Er det min plikt å beholde barnet? Har jeg en plikt ovenfor barnet? Meg selv? Barnefaren? Hva blir konsekvensene om jeg velger å fjerne det? Vil jeg kunne leve med meg selv? Vil jeg angre? Om jeg beholder det så vil det bety enorme forandringer i fremtidsplanene mine; dessuten vil det prege min økonomiske situasjon.

Holdningsetikk
Det er her deg kan begynne å bli tøft. Handlingsetikken blender den som handler, personen bak handlingen med skarpt lys. Om du vurderer en abort så handler det derfor om hvorfor. Hva ligger bak? Egoisme, frykt, en dypere innsikt, kunnskaper, forståelse for hva som er best? Er handlingene dine et produkt av gode eller dårlige motiver? Man kan spørre seg selv om man vil utføre en abort fordi man mener at det er det beste - eller fordi man ikke bryr seg?
Handlingen din sier noe om deg; om dine personlighets trekk og din måte å eksistere i omverdenen på. Men hva sier egentlig ditt standpunkt til abort om din personlilighet?

Her er det ingen enkle svar, og diskusjonen skaper sterke reaksjoner og følelser hos mange. Det er et uhyre personlig dilmella; samtidig som det berører sentrale etiskeverdier som menneskeligheten står ovenfor som respekt for et menneskelig, ytringsfrihet, ansvar og ikke minst; frihet til å ha kontroll over sitt eget liv
For som i alle de ulike etikkene er det din historie som gjør utslag; din bakgrunn. Så kanskje konklusjonen i en setning hadde lignet noe på noe sånnt som det her:

Det finnes tusenvis av forskjellige tilfeller og tusenvis av riktige veier å gå.

Helt til sist vil jeg avslutte med et klipp fra det herlige dropset av en film, "Juno", fra 2007 som forteller historien om tenåringsgraviditet med en stor dose humor og enda mer hjerte.