La oss feire lyset!

Oppgave: Hva med hinduismen gjorde størst inntrykk? Begrunn svarte

Det er mye med hinduismen som jeg ikke helt klarer å spinne tanketrådene mine rundt. Jeg leser om kaste system og at det er en, to – oi, faktisk tre veier til frelse og jeg hører småskumle historier om små gutter som mister hode og ender opp som halvt elefant. Det kan være sterke saker å fordøye. Kuriositeter til side; hinduismen er en omfattende og spennende religion med utallige aspekter som alle egner seg godt til både nærmere undersøkelser og filosoferingsforsøk, men det som jeg av en eller annen finurlig grunn alltid har klinget fint og rent i ørene mine er høytidene de feirer; spesielt en. Hind uer verden over har nemlig noe som jeg syns høres både mer logisk og vakkert ut enn både jul og påske (og diverse andre festligheter vi morer oss med) til sammen; og høytiden jeg snakker om er Divali – den store lysfesten.


Først; frem med faktaene:Divali er den mest utbredte høytiden i India og går også under navnet Dipavali; lysfest. Hus blir vasket, lys blir tent; mange lys. De feirer lysets seier over mørket, lykkens seier over uhelle, det gode som seirer over det onde, og kunnskapen som er større en ignoranse. Sånn rent praktisk så feires Divali i fullmånedagen i kartika – noe som enkelt forklart tilsvarer et tidspunkt rundt oktober/november i vår vestlige kalender. Ved å sette lys i vinduer og tenne oljelamper ber man, tradisjonen tro, gudinnen Lakshmi hjem til seg. Lakshmi er ganske trivelig i grunn; gudinne for barmhjertighet, rikdom, gavmildhet og fremgang som hun er. Det er flere familiemedlemmer av Lakshmi som preger høytiden; oljelampene som tennes skal nemlig også jage vekk mørket, døden og uhellet som Lakhsmis ikke fullt så hyggelige bror, Alakshim, representerer.

Men disse to er ikke de eneste gudene som er innblandet i feiringen. Man feirer nemlig også hjemkomsten til gudene Rama og Sita, som av uheldige grunner ble forvist fra byen Ayodhya, Rama er ikke hvem som helst-, etter Krishna er han den viktigste inkarnasjonen av Vishnu. Men det stopper ikke her! Dett feires også at Krishna seiret over den slu slangedemonen Naraka.


Mange tenker nok allikevel mest på Divali som en feiring for det nye året. En slags avslutning på det gamle der man tar farvel med deg gamle året og hva det hadde med seg og ønsker det nye velkomment. Det smelles med enorme menger fyrverkeri, og selv jeg må innrømme at fyrverkeri ikke virker fullt så teit og bortkastet om man ser på det med hinduene – der ser man faktisk på fyrverkeri som et symbol på at man jager bort onde ånder!


Det er en rekke tradisjoner når det gjelder akkurat hvordan feiringen skal gå for seg. Den varer i fem dager til ende og hver dag har sin betydning og sine ritualer. Men det er det jeg velger å legge vekt på her i og med at det finnes utallige versjoner av hva man faktisk gjør. Noen spiser godteri, andre investere i nye klær, noen sender kort og kanskje til og med utveksler gaver. Men det som faktisk fenger meg med høytiden er de generelle trekkene ved den. Det er hva jeg vil kalle en gjennomført positivt-definer høytid, der man feirer lyset, varmen og det gode i verden.


Neste Divali blir det feiring hos meg med lys, godteri og kanskje til og med noen stjerneskudd. I det mørke kalde nord tror jeg en lysfest er noe hvem som helst kunne ha godt av. La oss feire lyset, dere!